Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.
Norsk matvareberedskap er dårligst i Europa. Andelen mat produsert i norsk jordbruk på norske jordbruksarealer er om lag 40 prosent.
Norsk forsvarsberedskap er svekket de siste 30 år. Vi har ikke lenger reell allmenn verneplikt. Investeringer i trening og materiell har vært forsømt. Regjeringa sin langtidsplan for forsvaret legger til rette for en ny kurs i forsvaret av Norge. Planen er blitt godt mottatt.
Buskerud har stor forsvarsindustri. Næringsparken på Kongsberg er basis. Det investeres i nybygg. Produksjonskapasiteten økes kraftig.
Lønnsomheten til bedriftene er meget god, men bedriftene må bli enda mer attraktive som arbeidsplass for å kunne tiltrekke seg flere dyktige fagfolk i mange fag.
Kongsberg Defence & Aerospace (KDA) (tidligere Kongsberg Våpenfabrikk) har ansatt 1200 nye medarbeidere siden 2021.
Nå trengs 1500 flere de neste fem åra. De aller fleste skal arbeide ut fra Kongsberg. Dette gir et enormt rekrutteringsbehov.
Det krever en aktiv lønnspolitikk. Satsing på etter- og videreutdanning. Ikke minst gode vilkår for å beholde folk , noe som er helt nødvendig i langsiktig kvalitets arbeid. Det trengs flere lærlinger fra Kongsberg Technology Training Centre.
Kongsbergindustrien arbeider for at de ansatte slår røtter i Kongsberg, Numedal og omegn. Da må fellesskapet legge til rette med boliger og offentlig infrastruktur. Stortinget understøtter og heier fram denne satsinga. Som tingmann med særlig engasjement for Kongsberg, Numedal og Eiker i flere tiår veit jeg at vi trenger et sterkt forsvar for å avskrekke krig.
Regjeringa la fram stortingsmelding 11; Strategi for auka sjølvforsyning av jordbruksvarer og plan for opptrapping av inntektsmulighetene i jordbruket 8. mars i år. I motsetning til forsvarsministeren sa landbruks- og matministeren at han visste at det kom til å bli bråk.
Jordbrukets samfunnsoppdrag er matvareberedskap. Dette måles ved sjølforsyningsgraden, det vil si andel mat produsert i norsk jordbruk på norsk jord. Regjeringa sitt forslag om å arbeide etter et mål om at 50 prosent sjølforsyning korrigert for import av for, skal nås innen 2030 blei vedtatt i Stortinget 18. april med stemmene til Ap, Sp, SV, R,MDG , KrF og Pasientfokus. H, Frp og V stemte mot. Dette var et meget positivt vedtak som jeg har arbeidet for å få vedtatt i mer enn fem år.
Flere debatter og meningsinnlegg
Dessverre druknet dette positive forslaget i den opphetede debatten om regjeringa sitt forslag til prinsipper for beregning av inntektsjamstilling mellom gardbrukere og lønnsmottakere. I regjeringserklæringa heter det: «Legge fram en forpliktende og tidfesta plan for å tette inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper i samfunnet (...) Sikre riktig tallgrunnlag for jordbruksoppgjøret, irekna å måle inntektsnivået og ikke bare inntektsutviklinga.»
Færre enn 1 av 100 innbyggere i yrkesaktiv alder arbeider med jord. Det burde være opplagt for alle at de økonomiske vilkårene må forbedres kraftig for at det skal bli mer interessant for flere ungdommer å arbeide med jord og dyr og produsere mat. Akkurat som for kongsbergindustrien trengs flere folk med kunnskap i et langsiktig kvalitetsarbeid. Bare prøv sjøl!
For å få til dette må det legges fram ærlige tall for den nødvendige inntektsopptrappinga. Det betyr blant annet timetall per årsverk som for lønnsmottakerne, ingen skjønnsmessig oppskriving av inntektene med 20 prosent, og at egenkapitalen i jordbruket behandles korrekt.
Ved en slik beregning får en fram nivået for det økonomiske vederlaget for jordbruksarbeid pr årsverk, som så kan sammenlignes med lønn pr årsverk for lønnsmottakere.
Jordbrukspolitikk må bygge på ærlige tall for å få tillit i næringa. En tillit som gjør at dagens unge lett kan sette seg inn i den økonomiske situasjonen for garden, med de vedtatte politiske inntektsmessige rammebetingelser . Derved kan hun ta stilling til hvor sterkt hun skal engasjere seg i gardsdrifta med sin arbeidskraft og egenkapital.
Disse mange unges valg vil så avgjøre vår framtidige nasjonale matvareberedskap. Disse manges valg vil avgjøre om vi får et jordbruk over hele landet med mer jord i drift og et mer attraktivt kulturlandskap slik som i Sveits.
Det må nå skje et systematisk arbeid ved å måle alle virkemidler i jordbrukspolitikken opp mot om å styrke beredskapen, nemlig sjølforsyningsgraden. I dette arbeidet må jordbrukets frontfag være; Norsk fôr til dyra; alltid billigst.
Det fagligpolitiske arbeidet med å få et ærlig rett tallgrunnlag må fortsette i alle fora.