Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.
Spørsmål:Min mor på 94 år har store helseutfordringer, men ønsker å bo hjemme sammen med vår far som tar seg av henne så godt han kan. De har hjelp fra hjemmetjenesten tre ganger i døgnet.
Far sier det går greit, men vi ser han er sliten. Han har ikke den samme livsgleden som før, og har ikke tid til seg selv eller det som er meningsfylt for ham fordi mor trenger så mye hjelp og tilsyn.
Vi mener de bør be om mer hjelp, men vi forstår ikke forskjellen på korttidsopphold og avlastningsopphold. Hva skal vi søke om og hva har vi krav på?
Pasientombudet svarer: Dette skjønner jeg er vanskelig. Begrepene brukes om hverandre og oppholdene skjer i de samme sykehjemmene. Felles for begge er at de er tidsbegrensede. Noen er sporadiske og sjeldne, andre mer regelmessige etter faste intervall. De kan vare alt fra én dag til flere uker.
Pasientene har ofte sammensatte helseutfordringer, kombinert med en familiesituasjon der pårørende påtar seg et stort privat omsorgsarbeid. Det er likevel alltid behovet som bestemmer typen opphold.
De som får tilbud om korttidsopphold er personer som har egne behov for helse- og omsorgstjenester som ikke kan dekkes med tjenester i hjemmet.
Det kan være nødvendig med ekstra ernæring, pleie og tilsyn en periode før pasienten skal tilbake i eget hjem. Et korttidsopphold skal forberedes godt med en plan for innholdet, for eksempel om det er utredning, kartlegging av funksjon eller ekstra pleie. Uten gode forberedelser og en plan i forkant, kan oppholdet oppleves som «oppbevaring« og virke mot sin hensikt. Dersom det under oppholdet viser seg at det likevel ikke er forsvarlig å reise hjem, må kommunen forlenge oppholdet eller sørge for overføring til langtidsplass eller innleggelse på sykehus.
Avlastningsopphold gis som en støtte til pårørende som påtar seg store omsorgsoppgaver, og som har behov for hvile, fritid, ferie eller få mulighet til å delta på egne sosiale aktiviteter. Det kan også oppstå situasjoner som gjør at pårørende vil bruke tiden sin på andre ting enn omsorgsoppgaver.
Flere debattinnlegg og kronikker
Det er ikke nødvendig å søke om en bestemt tjeneste. Det er nok å forklare situasjonen, men det kan være lurt å være tydelig på at det er et behov for avlastning. Kommunen skal vurdere om det er behov for tjenester, enten de får vite om saken muntlig, skriftlig, via hjemmetjenesten eller sykehus. Det skal være en grundig og respektfull utredning av saken i samtaler med dere. Denne kartleggingen skal munne ut i et vedtak der det enten tilbys tjenester eller det gis avslag. Vedtaket er det klagerett på. Vær oppmerksom på at hjemmetjenesten ikke har myndighet til å avslå en tjeneste muntlig ved for eksempel å si «det er ingen ledige plasser nå, så det er ingen vits å søke».
Det er viktig å være klar over at avlastningsopphold er gratis, mens kommunen kan kreve betaling for korttidsoppholdet. Er det bare avlastning som er behovet, kan ikke kommunen velge å innvilge korttidsopphold i stedet slik at de da kan kreve betaling. Husk at pårørende ikke har juridisk plikt til å gi pleie, omsorg eller ha tilsyn overfor andre voksne, heller ikke ektefelle, samboer eller voksne barn eller foreldre.
Til deg som har fått innvilget avlastning: Bruk dagene og timene på deg selv og mindre tid på å besøke den som er på avlastning. Mange og lange besøk kan tolkes som at du likevel ikke har behov for avlastning. Det nærmer seg sommer, husk å søke om sommeravlastning så fort som mulig.
Har du flere spørsmål kan du sende en sikker melding via www.pasientogbrukerombudet.no eller ring oss på telefon 405 01 600.
Nyheter fra Drammens Tidende
Stavås Skistad med klar beskjed: – Det bryr jeg meg ikke om
Her manglet åtte faste medlemmer: – Ikke opplevd lignende
