Kommentar Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.
Den kom ikke akkurat som en bombe, Statsforvalterens dom over saken som i vinter har satt Drammen på det rikspolitiske kartet.
Føljetongen om flyktningkaoset har ikke vært mulig å «binge» som en Netflix-serie, men har strukket seg ut i et seigpinende, tragikomisk drama fra virkeligheten.
Nå er det satt et foreløpig punktum. Med strek under foreløpig.
Ukraina-vedtak ulovlig: Varsler omkamp om antall flyktninger
Dommen sier at punktet om å prioritere ukrainske flyktninger, er ugyldig. Statsforvalterens jurister mener at vedtaket innebærer direkte forskjellsbehandling, som verken har et saklig eller legitimt formål, eller er nødvendig og forholdsmessig. Dermed er det også ulovlig.
Det har ligget i kortene helt siden kommuneadvokaten allerede før kommunestyremøtet i februar konkluderte med at det første vedtaket brøt med både Grunnloven, menneskerettighetene og likestillings- og diskrimineringsloven.
Forskjellen på nytt og gammelt vedtak
Vedtaket fra hovedutvalget for arbeid, aktivitet og inkludering (31. januar) og formannskapet (6. februar)
Dette er det mye omtalte punkt 5 i vedtaket om bosetting av flyktninger.
Det som står i kursiv er fjernet i det nye vedtaket:
«Kommunestyret mener vi i dagens situasjon med krig i våre nærområder, er forpliktet til å prioritere flyktninger fra Ukraina fremfor andre nasjonaliteter.
Kommunestyret mener integreringslovens intensjon er at bosetting skal skje der det er størst mulighet for å bli integrert. Med den høye andelen ikke-vestlige innvandrere som Drammen allerede har, vil det være integreringshemmende å bosette enda flere med ikke-vestlig bakgrunn.
Dette fordi ressursene må benyttes til å løse de integreringsutfordringene vi allerede har med denne gruppen, før det tilføres flere. På denne bakgrunn ber kommunestyret om at Ukrainske flyktninger bosettes».
Dette er også omtalt som punkt 5 i vedtaket.
Nytt vedtak, fra kommunestyret 13. februar:
«Kommunestyret mener vi i dagens situasjon med krig i våre nærområder, er forpliktet til å prioritere flyktninger fra Ukraina. På denne bakgrunn ber kommunestyret om at Ukrainske flyktninger bosettes.»
Fra Samarbeidsplattformen:
Dette står også omtalt i Samarbeidsplattformen til de fire partiene:
«Samarbeidspartiene mener det bør prioriteres å jobbe med de integreringsproblemene vi har i Drammen. Med dette som utgangspunkt, ser samarbeidspartiene det som vanskelig å skulle bosette nye flyktninger. Dersom Drammen kommune skal bosette nye flyktninger, skal en vurdering fra kommunedirektøren, med tanke på muligheter for bosetting og integreringskapasitet, utarbeides.
Ved eventuell bosetting av nye flyktninger, skal som hovedregel, flyktninger fra våre nærområder prioriteres. I dagens situasjon betyr dette i praksis Ukraina.»
Selv ikke de borgerlige partienes forsøk på å pynte på ordlyden hjalp. Kommuneadvokaten mente at også den «nye» formuleringen var ulovlig.
Opposisjonen har vært i harnisk. R-ordet har blitt brukt. Drammenserne har gått i fakkeltog og er bekymret for omdømmet. Folkevalgte har grått.
Og mens Frp lokker tilbake usikre kjernevelgere med strategisk kløkt, uttrykker lojale høyrefolk i det stille sin skam i sosiale medier. Mange av demhar spurt hvorfor et ansvarlig styringsparti som Høyre ikke har tatt signalene og satt ned foten tidligere.
Som undertegnede har skrevet tidligere, er det Frp med Jon Helgheim i spissen som har fungert som både arkitekt, forhandlingsleder og PR-sjef for punktet der de borgerlige partiene ber om å forskjellsbehandle flyktninger etter nasjonalitet.
– For Frp var punktet helt avgjørende for å kunne godta det høye antallet flyktninger vi skulle si ja til, uttalte Helgheim i en større bakgrunnssak i Drammens Tidende.
DT avslører: Slik ble tidenes mest kontroversielle flyktningvedtak til
Når Statsforvalteren nå har sagt sitt, varsler Helgheim allerede at han vil ha omkamp om nettopp antallet.
Med Høyre diltende lojalt etter, slik partiet har gjort hele veien i denne saken. Og med et KrF som virker å være kronisk splittet og ute av synk.
Høyres gruppeleder Kristin Surlien innrømmer at det nå bærer tilbake til forhandlingsbordet i den borgerlige blokken. Hun er som naglet til Frps betingelse om at antall flyktninger henger sammen med kravet om å prioritere ukrainere.
– Antallet kan nå endres. Dette er noe vi må diskutere videre, sier Surlien til Drammens Tidende bare minutter etter at Statsforvalteren har offentliggjort sin konklusjon.
Det burde hun og ordfører Kjell Arne Hermansen ha tenkt på tidligere, i stedet for å blamere seg overfor både egne velgere og innbyggere. For det har ikke manglet på verken signaler eller advarsler.
En annen som har fått en real ripe i lakken, er kommunedirektør Trude Andresen. Som øverste administrative leder burde hun ifølge Statsforvalteren ha trukket i nødbremsen da kommunestyret den 19. mars skulle vedta å sende vedtaket til lovlighetskontroll. På dette tidspunktet forelå begge kommuneadvokatens to vurderinger, som begge konkluderte med at vedtakene var ulovlig.
Likevel innstilte kommunedirektøren på å opprettholde det omstridte vedtaket, noe Statsforvalteren mener var en feilvurdering: Ifølge kommuneloven skal «kommunedirektøren påse at vedtak som legges fram for folkevalgte organer er forsvarlig utredet,» inkludert rettslige (tvils)spørsmål.
Statsforvalteren savner en tydelig konklusjon fra kommunedirektøren når det gjelder hennes vurdering av vedtakets lovlighet, noe det er god grunn til å etterspørre.
Alt tyder på at kommundirektøren har vært i overkant usikker, og vegret seg for å gå inn i dette vepsebolet av en sak. Som fersk kommunedirektør vil man nødig legge seg ut med det politiske flertallet så tidlig i valgperioden.
Det er fullt forståelig, for kritikken sitter løst blant enkelte folkevalgte hvis kommuneadministrasjonen forsøker å si ifra eller bryte inn i politiske prosessene.
Samtidig er det grunn til å spørre om kommunen øverste administrative leder burde stilt seg tydeligere bak kommuneadvokatens lovlighetsvurderinger, snarere enn å åpne opp for tvil, som i sin tur ble brukt politisk, både av Høyre og Frp.
Flyktningsaken i Drammen er en studie i feilvurderinger, kaos og pinlig politisk håndverk. Særlig fra den borgerlige blokkens største parti Høyre, som er nødt til å gjenvinne tilliten blant skuffede partifeller.
Nå starter den tunge omkampen. Det er aldri gøy å ta på seg den svette treningstøya og legge ut på en ny økt. Men de har ikke noe valg. Det har Frp og Jon Helgheim allerede bestemt.
Les flere kommentarer om flyktningvedtaket her:
Ikke sikkert det er så innafor som Høyre tror
Nå spriker de virkelig i alle retninger
Virker fortsatt innvandringskortet? Oh, yes!
Et Høyre på «gjemmekontor»
