Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.
Hva kan vi lære av Drammens byutvikling fra 1985-2010?
Byutviklingen tok lang tid, men startet egentlig ganske brått. Flertallet av Drammens politikere ville ikke rense elva eller bidra til å rense fjorden, men staten truet med dagbøter samtidig som det ble fristet med tilskudd. I tillegg truet Fylkesmannen med å nekte nye byggeprosjekt å kople seg til kloakksystemet. Det ble umulig å si nei.
Det var starten på Drammens ekstreme vitalisering som varte i nesten tre tiår, men som mange mener har bremset opp.
Når var det utviklingen bremset opp, og hvorfor? Etter gjennomføring av store, skjellsettende prosjekt som Kloakkrammeplanen, Miljøpakke Drammen, Veipakke Drammen, høyskolesenteret og biblioteket på Union, var det Buskerudbysamarbeidet som skulle videreutvikle byen gjennom en såkalt storbypakke. Et spleiselag mellom stat, kommuner og bomavgifter. Det var kampen mot trafikkvekst og forurensing som var i fokus, sammen med behovet for å etablere bedre veiforbindelser til Konnerud og Svelvik.
Byen feiret den rene elva
Det store vendepunktet kom da politikerne i Buskerudbysamarbeidet nektet å innføre bompenger som en del av finansieringen av storbypakken.
Bompenger var ikke noe nytt. Veipakke Drammen ble for en stor del finansiert med bompenger fra Kjellstadbommen på E18, som nå er fjernet. Men nå var det snakk om bommer rundt byen, slik svært mange norske byer har innført. Det vekket selvfølgelig mye motstand og Buskerudbyens politikere klarte ikke å holde seg oppreist i stormen.
Nei til bompenger førte Drammen igjen i opposisjon til staten og de nasjonale målsetningene. Drammen meldte seg på nytt ut av det store norske fornyelsesprosjektet. For å forsvare standpunktet ble det konstruert en politisk hypotese om at vi vil klare å få tak i penger fra staten uten å innføre veiprising. En illusjon som gang på gang har blitt avvist av staten. Spørsmålet er hvor lenge vi skal prøve å lure oss selv?
Staten åpner for byvekstavtale: Ber Høyre ta ansvar for trafikken
Den samme «prinsesse vil-ikke» mentaliteten viste flertallspolitikerne i Drammen da de la forslaget til ny arealplan ut til offentlig ettersyn i fjor. I strid med administrasjonens forslag gikk flertallet av politikerne mot den internasjonale naturavtalen, nasjonale føringer og sine egne mål gjennom å foreslå å legge ut store arealer dyrket mark og natur til nedbygging. Planen som ble lagt ut til offentlig ettersyn vil også kunne føre til en svært uheldig byspredning som igjen vil gjøre det svært vanskelig å nå transportmålene om ikke å øke biltrafikken. Skal vi nå dem må vi ikke spre byen utover, men skape en bystruktur som legger bedre til rette for gange, sykkel og en rasjonell kollektivtransport.
Hva kan så politikerne lære av de tiårene hvor Drammen hadde en svært positiv utvikling?
For å gjøre det enkelt vil jeg prøve å oppsummere det i fire punkter:
1. Jobb sammen med stat og fylke, ikke mot dem.
Det er staten som har de store pengene og det overordnede ansvaret for at landet som helhet skal kunne møte fremtidens utfordringer.
2. Involver befolkning og Næringsliv på en slik måte at det skapes en opinion for en fremtidsrettet politikk.
3. Lytt til nasjonale faginstanser og føringer og etabler et tillitsfullt forhold mellom administrasjon og politikere. Ha respekt for faglige utredninger og innspill.
4. Ikke la utviklingen ture og gå, men let etter virkemidler i alle krinkler og kroker hvis det er noe som er viktig å få til som ikke markedet ordner selv. Det var slik det ble arbeidet da Drammensbiblioteket og høyskolesenteret på Union ble etablert.
Nyheter fra Drammens Tidende
Identifisert etter 42 år: – Ingen visste hvor han var
Ukraina-vedtak ulovlig: Varsler omkamp om antall flyktninger
