Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.
Nå har vi hatt et svært pariserhjul surrende langsomt og nesten tomt over torget i hele vinter. En svært dominerende konstruksjon som fyller nedre torg. Det skulle nok vitalisere sentrum og tiltrekke kjøpelystne barnefamilier, men jeg kan ikke se at det har hatt ønsket effekt.
Nå foreslås det nye grep. Blant annet et 5-7 meter høyt klatretårnBlant annet et 5-7 meter høyt klatretårn på Strømsø torg og et stort skilt med «Drammen» plassert ute i elva.
Mon tro om klatretårnet vil tiltrekke seg glade barn mer effektivt enn pariserhjulet, eller bare ende opp som en malplassert og overdimensjonert konstruksjon som konkurrerer med vannskulpturen til kunstneren William Pye. Vi har jo allerede en populær lekeplass i parken. Kan vi ikke heller bygge videre på den?
Overrasket over antall besøkende: – Var usikre på hvordan det skulle gå
Jeg tror heller ikke at vinterdekorasjoner som lysende hjortedyr og julepakker nødvendigvis bidrar til å gjøre sentrum mer attraktivt. Det foreslås også servering og å leie ut fluktstoler, kajakk og brett i elveparken, slik de gjør i Berlin. Spørsmålet er om det er et marked for det her?
Så hvorfor klusse til torgene og elveparkene? De fungerer jo allerede som attraktive og vakre byrom, sosiale møteplasser, badeplasser, trimløyper og bilfrie sykkel- og gangforbindelser både internt i sentrum og til boligområder langs elva. Når sykehuset er ferdig og Fjordbyen kommer vil elveparken også bli en viktig forbindelse dit.
Flust av barn i Lekeparken
Nei, problemet for sentrum er at det har tapt konkurransen om detaljhandelen. Derfor blir det blir temmelig stille på dagtid. Det finnes mange gode tilbud, både forretninger og serveringsteder, men handelsvolumet og menneskestrømmene finner du på Gulskogen senter og CC på Brakerøya. Da jeg arbeidet i rådmannens stab tidlig på 2000-tallet var disse kjøpesentrene temmelig nedslitt. Samtidig skulle den gamle rutebilstasjonen ved Bybrua legges ned. Vi foreslo derfor at vi kunne arbeide for å få investorer til å satse på et nytt attraktivt bymagasin på rutebiltomta med parkeringshus i kjelleren og gangadkomst direkte fra Bybrua. Dette for å sørge for at det mest konkurransedyktige handelstilbudet fortsatt skulle være i sentrum. Svaret fra politisk ledelse var at dette skulle markedet regulere. Det har markedet gjort, nå er de bilbaserte kjøpesentrene rustet opp igjen og konkurrerer ut sentrumshandelen.
Flere debattinnlegg og kronikker
Men - hva skal vi gjøre når vi nå har havnet der vi er?
Kanskje det kan være en nisje for sentrum å bli en «folkets markedsplass». Da holder det ikke med et arrangement nå og da. Det må skje noe flere ganger i uka, hele året. Det kan være bruktmarkeder, blomsterutstillinger, knivlagermarkeder, amatørkonserter, talentkonkurranser og idrettsarrangementer, samt et bugnende og billig marked som selger overskuddsgrønnsaker fra bygdene i Drammen og Lier i sesongene.
I tillegg må både gående, rullatorer, el-sykler og elektriske rullestoler sikres gode forhold hele året. Dette vil stille lang større krav til vintervedlikehold, både i sentrum og på de viktige forbindelsene inn mot sentrum.
Men noe slikt kommer ikke av seg selv, det vet Byen Vår Drammen og Drammen kommune. Det kreves både penger og gode og engasjerte tilretteleggere som vet å engasjere alle som har noe å selge, vise fram eller som bare ønsker å være med. Dersom vi lykkes kan Drammen sentrum igjen bli et attraktivt reisemål – også for de som ikke bor der.
Men om vi ikke lykkes med å revitalisere bysentrum så vil det kanskje være en ide å lage et stort skilt hvor det står «Drømmen om Drammen» og senke det halvveis ned i elvevannet – som et symbol på en druknende drøm?
Nyheter fra Drammens Tidende
Da Amrit ble valgt som leder, gikk 20 personer fra landsmøtet
– Vi gikk på den største blemma båtfolk kan gå på
