Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.
Gleden var stor da samferdselsministeren med følge nylig tok turen til Lier for å fortelle at nå var endelig turen kommet til E134. Media brettet ut nyheten på forsiden, illustrert av fornøyde politikere. Overraskelsen var derfor mildt sagt stor da planen for de neste 12 årene, Nasjonal Transportplan (NTP), ble lagt frem to uker senere.
Ikke bare har regjeringen utelatt E134 Dagslett-E18 fra prioriterte prosjekter i første seksårsperiode (2025-2031), men de har dermed utsatt prosjektet i minst 2-3 år - et stort steg tilbake. I nåværende Nasjonale Transportplan (NTP 2022-2033), vedtatt under forrige regjering, var prosjektet Dagslett-E18 prioritert mot slutten av første seksårsperiode. Dette ga muligheter for byggestart i 2028-29, som er bekreftet av Statens vegvesen.
En utsettelse til perioden etter 2031 er kritisk, da det innebærer at prosjektet ikke vil bli fullført sammen med et nytt tunnelløp under Oslofjorden.
(Kronikken fortsetter under bildet)
Samferdselsministeren har altså, ganske så skamløst, tatt turen til Lier hvor det egentlige budskapet er at de vil utsette prosjektet, men legger det hele frem som en gladsak. Lederen av transportkomiteen bekreftet til og med «gladsaken» ved å uttale at «det er så utrolig viktig å ha fremdrift på det prosjektet her ...». Hvordan har han tenkt å få til det?
De nasjonale politikerne som tok turen til Lier inviterte med seg lokale gruppeledere fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, slik at de kunne være med på å overbringe de «gode» nyhetene til Lier og Asker. Det er ingenting som tyder på at de lokale politikerne var informert om hvor saken egentlig sto, og i så tilfelle er de rett og slett ført bak lyset av sin egen minister.
– Vi får ikke gjennomført noe ved å syte, klage og peke på andre
Deres egne «venner» i regjering har altså nå med viten og vilje satt dem i et dårlig lys lokalt. Vi håper og forventer at de lokale politikerne nå virkelig vil jobbe tett opp mot sine partikollegaer på Stortinget for å få snudd dette.
Det er helt åpenbart at strekningen Dagslett-E18 må samkjøres med et nytt tunnelløp under Oslofjorden. Forholdene på dagens E134 er svært krevende, med fartsdempere og fartsgrense ned i 40 km/t med en trafikkmengde som tilsvarer en firefelts motorvei. Når nå regjeringen foreslår å ferdigstille et nytt tunnelløp først, vitner det nok en gang om utbygging stykkevis og delt.
Gir seg på Stortinget – vil til Drammen
Vi krever helhetlige forpliktende planer. Det er rett og slett tragisk både for lokalbefolkningen i Lier og Asker og næringslivet i hele regionen at regjeringen nå planlegger med en gjenværende liten og farlig flaskehals på den viktige Oslofjordforbindelsen.
Vi skal stå på videre opp mot Stortinget som nå skal behandle planen. Vi har rett og slett ikke tid til å vente lenger nå. Vi gir oss ikke før spaden er i jorda.
Dette er alle prosjektene i Buskerud
Følgende prosjekter i Buskerud ligger inne i Nasjonal Transportplan 2025-2036:
Vei:
Rv. 7 Ørgenvika–Kittilsvik i Hallingdal: Veien er svingete og ligger tett på både Krøderen og Bergensbanen i et sidebratt terreng. Målet er å utvide veien videre fra Ørgenvika, og å bedre trafikksikkerheten og fremkommeligheten på strekningen. Det er vedtatt reguleringsplan for strekningen. Sum investeringer, 2,0 mrd. kr. Prosjektet kan være aktuelt for oppstart i første seksårsperiode.
Rv. 291 Holmenbrua: Brua mellom Holmen og Bragernes i Drammen kommune har høye vedlikeholdskostnader og er nedklassifisert til lavere belastning på grunn av høy alder og dårlig tilstand. Det er behov for å redusere kostnadene til vedlikehold, øke tilgjengeligheten for næringstransporten mellom E18 og Drammen havn, økt trafikksikkerheten og bedre reiseopplevelsen for gående og syklende. Det foreligger vedtatt reguleringsplan på strekningen. Sum investeringer, 1,3 mrd. kr.
E16 Nymoen–Eggemoen: Dagens vei har varierende standard og lav hastighet. Eggemobakken er svært bratt og gir utfordringer særlig på vinterstid. Strekningen er en videreføring av E16 Eggemoen–Olum som åpnet i 2022. Prosjektet vil gi kortere reisetid, avlaste Hønefoss og inngå i Ring 4 nord for Oslo. Det foreligger vedtatt kommunedelplan for strekningen. Sum investeringer, 2,1 mrd. kr.
E134 Dagslett–E18, Viker: Strekningen er en viktig del av en nasjonal korridor mellom E6 i Akershus og Haugesund, og en viktig regional vei for å avlaste veisystemet i Oslo. Strekningen tilfredsstiller ikke gjeldende krav til riksvei når det gjelder veibredde, kurvatur, avkjørsler, kryssløsninger eller fartsgrense. Lokal- og gjennomgangstrafikk skaper miljø- og trafikksikkerhetsproblemer for dem som bor langs strekningen. Det er behov for å binde sammen hovedveisystemet fra Dagslett til E18 med god trafikksikkerhet og kapasitet som ivaretar god trafikkavvikling og forutsigbar fremkommelighet. Det foregår reguleringsplanlegging på strekningen. Sum investeringer, 6,0 mrd. kr.
E134 Saggrenda–Elgsjø: E134 mellom Saggrenda i Kongsberg og Elgsjø i Notodden kommune er en del av en viktig nasjonal hovedvei mellom øst og vest. Veien har dårlig kapasitet, er bratt og har krappe kurver og få forbikjøringsmuligheter. Strekningen over Meheia er en flaskehals, særlig for tungtransport vinterstid, og veien er ulykkesbelastet. Det er behov for å bedre fremkommeligheten og trafikksikkerheten og utvide bo- og arbeidsmarkedsregionen Kongsberg–Notodden. Strekningen har vedtatt reguleringsplan. Sum investeringer, 2,9 mrd. kr.
Nye Veier
E16 Skaret–Hønefoss: Strekningen har høy trafikk. Skiltet hastighet varierer mellom 50, 60, 70 og 80 km/t. Det er tidvis dårlig fremkommelighet, store forsinkelser og mye kø. Ulykkesbelastet. Aktuelt tiltak er, av hensyn til trafikkmengden, ny firefeltsvei. Kostnad 13,9 mrd. kr.
Utbedringsstrekninger
Rv. 52 Hemsedalsfjellet: Veien har en høy tungbilandel og er den foretrukne strekningen for tunge kjøretøy nord for Hardangervidda mellom øst og vest. Det prioriteres utbedringer på strekningen som øker fremkommeligheten og regulariteten, spesielt vinterstid.
Rv. 7 Hallingdal: Ørgenvika–Flå har et stort behov for utbedring av drenering, terreng langs veien, bæreevne og veidekke. Veien er stedvis bratt og svingete. Strekningen skal utbedres til en høyere standard med bedre fremkommelighet og økt trafikksikkerhet. Det er aktuelt å se dette i sammenheng med prosjektet Ørgenvika–Kittilsvik som ligger i planporteføljen. Det kan være aktuelt med vei i ny trasé på enkelte delstrekninger. På strekningen Svenkerud–Bu vil det bli gjort punktvise utbedringer kombinert med vedlikehold.
Fylkesvei
Som en del av strategien å ta vare på det vi har prioriterer regjeringen mer penger til opprusting av fylkesveinettet. De økonomiske rammene til fylkesvei i Nasjonal transportplan 2025-2036 er 30,6 mrd. kr i første seksårsperiode og 34,4 mrd. kr i andre seksårsperiode. Regjeringens prioritering innebærer totalt 15,7 mrd. kr mer til fylkesvei over tolvårsperioden sammenlignet med flat videreføring av 2024-budsjettet. Dette er i tråd med Hurdalsplattformen og punktet om å utarbeide en helhetlig og forpliktende plan for å redusere vedlikeholdsetterslepet på fylkesveier i samarbeid med fylkeskommunene.
I tillegg legger regjeringen opp til å avvikle den øremerkede tilskuddsordningen til fylkesveier på SDs budsjett og overføre disse midlene til KDDs budsjett. Dette gir fylkeskommunene større grad av frihet og reduserer byråkratiet knyttet til øremerkede midler. Regjeringen legger opp til å videreføre tilskuddsordningen til utbedring på fylkesveier for tømmertransport, med sikte på å doble midlene i perioden. Regjeringen legger også opp til en økt satsing på ras- og skredsikring på fylkesvei.
Totalt for fylkesvei legges det opp til at Buskerud skal få til sammen 1,2 mrd. kr i første seksårsperiode, i tillegg til det ordinære rammetilskuddet. I første seksårsperiode innebærer det en økning på nærmere 300 mill. kr sammenlignet med flat videreføring av 2024-budsjettet.
Ingen av de foreslåtte fylkesveiene omklassifiseres til riksvei. Regjeringen legger opp til en ny øremerket ordning for tilskudd til fylkeskommunene for opprusting av kritiske bruer for militær mobilitet. For hele landet prioriteres det totalt 600 mill. kr til dette i planperioden. Det nye øremerkede tilskuddet til Kritiske bruer for militær mobilitet på fylkesveinettet innebærer midler til 14 identifiserte bruer på fylkesveinettet i Buskerud, Innlandet, Trøndelag, Troms og Vestland.
Jernbane
Vestfoldbanen: Drammen–Kobbervikdalen. Prosjektet omfatter 9 km nytt dobbeltspor på strekningen og ombygging av Drammen stasjon. Sammen med Nykirke–Barkåker, vil dette gi sammenhengende dobbeltspor fra Drammen til Tønsberg. Det gjør det mulig med kjøretid på om lag én time mellom Oslo og Tønsberg og togavganger hvert kvarter. Dette omfatter også bygging av ny togparkering ved Kongsberg.
Anleggsstart i 2019, og Drammen–Kobbervikdalen skal etter planen stå ferdig i 2025. Togparkering Kongsberg er planlagt ferdigstilt i 2023.
I NTP 2025–2036 har regjeringen prioritert 4,6 mrd. kr i første seksårsperiode til tilbudsforbedringer Oslo–Tønsberg.
Økt kapasitet regiontog (KVU Regiontog)
Det er behov for å øke kapasiteten i regiontogene på Østlandet. Regjeringen har gjennomført en konseptvalgutredning som vurderer hvordan forskjellige typer togmateriell kan møte veksten i kapasitetsbehovet. Jernbaneverket anbefaler å innføre to-etasjes tog. Et to-etasjes tog tilbyr 40 pst. flere sitteplasser enn et en-etasjes tog. Innføring av slike regiontog på Østlandet øker transportkapasiteten på en kostnadseffektiv måte uten å måtte bygge dyr infrastruktur. I planperioden vil det jobbes med å følge opp utredningsarbeidet. Og i NTP 2025–2036 har regjeringen prioritert 0,8 mrd. kr i første seksårsperiode og 5,1 mrd. kr i andre seksårsperiode.
Vedlikehold og fornyelse
Regjeringens viktigste prioritering for jernbanen i planperioden er å ta vare på kundene som bruker toget, gjennom bedre og økt vedlikehold av infrastrukturen vi har. Regjeringen prioriterer totalt 40 mrd. kr til drift og vedlikehold og 52 mrd. kr til utbedringer i første seksårsperiode. Innsatsen på vedlikehold og fornyelse skal prioriteres tydeligere mot de strekningene og knutepunktene der trafikken er størst og konsekvensene av feil for nettet for øvrig er størst for reisende og godstransport. Satsingen vil komme jernbanen over hele landet til gode.
Bane NOR har anslått at innstillinger og forsinkelsestimer vil reduseres med opptil 30 pst. i slutten av planperioden, som følge av økt ressursinnsats og ny arbeidsmetodikk.
Mindre investeringstiltak
Regjeringen legger opp til om lag 2,2 mrd. kroner årlig til mindre investeringstiltak på jernbane, som vil bidra til sikrere transport og bedre utnyttelse av infrastrukturen. Blant aktuelle tiltak for prioritering er tiltak for rassikring, sanering av planoverganger, klimatilpasning og tømmertransport på jernbanen. Disse tiltakene har en bred geografisk spredning.
By/kollektivt
Belønningsavtale for Buskerudbyen: I planperioden vil regjeringen prioritere 88 mrd. kr til byvekstavtaler, belønningsavtaler og tilskuddsordning for klima- og miljøvennlig byutvikling og god fremkommelighet. Buskerudbyen har i dag belønningsavtale med staten. Det prioriteres midler til å videreføre denne avtalen inntil videre.
Utover i planperioden vil det være aktuelt å invitere Buskerudbyen til forhandlinger om byvekstavtale. Hensikten med byvekstavtalene er at klimagassutslipp, kø, luftforurensning og støy skal reduseres gjennom effektiv arealbruk og ved at veksten i persontransporten tas med kollektivtransport, sykling og gange – ofte omtalt som nullvekstmålet. Staten bidrar til å finansiere et bedre kollektivtilbud og sammenhengende nett for gående og syklende, som støttes opp av lokale virkemidler som restriktive tiltak mot biltrafikk og en effektiv arealbruk, samt drift av kollektivtrafikk og investeringer i infrastruktur.
Nyheter fra Drammens Tidende
Ny runde i retten for Rottefella: – Må kjempe for patentet
Overveldet av responsen: – Det tok helt av, dette
