Minneord
Langfredag kom den triste beskjeden om at Morten Wang brått var død. I hagen til sommerhuset i Danmark hadde hjertet sluttet å slå. Til tross for rask reaksjon fra helsepersonell var ikke livet til å redde. Sjokket og sorgen gikk hånd i hånd. En fantastisk venn, idrettsutøver og leder var gått bort altfor tidlig. Morten ble bare 67 år gammel.
En bauta i drafnmiljøet er borte. Da Drafn var en ledende bandyklubb på 90-tallet var han en sentral person. Han var med på å sikre klubben flere seriemesterskap og klubbens siste NM-tittel i 1991. I flere sesonger var han også spillende trener. På veggen i Drafns Hus henger bandydrakta med tallet 500. Den brukte han da han rundet et halvt tusen kamper for klubben. Selvsagt klubbrekord. Og selvsagt har han akslet landslagsdrakta. Morten var også en habil fotballspiller og hadde flere sesonger på A-laget.
Andre minneord publisert av Drammens Tidende
Morten var en leder. På banen og utenfor. Men en annerledes leder. Ikke den autoritære og belærende, men den lyttende, nysgjerrige og tenkende før konklusjoner ble trukket. Morten var respektert langt ut over Drafns medlemsmasse. Hvem har sagt et vondt ord om Morten Wang?
Morten hadde Drafns DNA i seg. Hans far Erik var en ivrig leder i Drafns junioravdeling. Selvsagt måtte Morten være med pappa når de store gutta trente eller spilte kamp. Klart det ble Drafn når han selv skulle begynne med fotball og bandy. Morten fikk klubbens nest høyeste utmerkelse, Ridder av Drafns Orden, i 1991.
Morten var svært opptatt av klubbens virke, og idretten i Drammen generelt. Han var levende opptatt av at isidrettene skulle få bedre kår. I det stille jobbet han sammen med flere fram til sin bortgang med planer om å få en ishall i byen. Den sosialt opptatte Morten Wang trivdes i miljøet sammen med oss klubbveteraner i Drafn. Som leder av Drafns Eldre styrte han denne gruppa med stø hånd. Det blir rart når vi samles til vårt neste møte - uten Morten. Han skulle jo stått der framme og ledet det. Som han har gjort i flere år.
Kona Helle ble også en markant skikkelse i vårt miljø. Minnene er sterke fra alle avslutningsturene vi hadde etter endt bandysesong. Dessverre gikk Helle bort så altfor tidlig. Men Morten brukte styrken fra idretten og jobbet seg gjennom denne vonde tiden selv om såret aldri ble leget.
I sitt voksne liv bodde Morten på Konnerud. Derfor var det helt naturlig at han engasjerte seg i Konnerud IL for blant annet å følge opp sine barn. Det var bare slik det skulle være.
Det er ikke bare idrettsmiljøet som vil savne Morten. På hans siste arbeidsplass, Sparebanken Øst, minnes de en flott kollega. Han valgte å pensjonere seg tidlig for blant annet å bruke alderdommen til reising. Som han virkelig elsket.
Savnet er stort hos samboeren Una-Lisa og hennes barn. Og ikke minst hos barna Vibeke, Ola og Kine og deres respektive. Vi i Drafn tenker på dere. Føler med dere.
Savnet i drafnmiljøet vil være stort. Minnene etter Mortens liv i klubben henger flere steder på veggene i Drafns Hus, og minnene om en utrolig god og fin venn vil være lagret inni oss livet ut.
På vegne av alle dine drafnvenner.
Hvil i fred.
Nyheter fra Drammens Tidende
Gravide sendes til Drammen: – Flere reagerer med uro
Da Amrit ble valgt som leder, gikk 20 personer fra landsmøtet
