Statsforvalteren har konkludert med at flyktningvedtaket, hvor man ber om ukrainske flyktninger, innebærer en direkte forskjellsbehandling basert på nasjonalitet.

For de av oss som hele tiden har vært mot vedtaket, så er det jo fristende å si «hva var det vi sa?»

Det har ikke vært mangel på fagpersoner og instanser som har uttalt seg i saken. Ordføreren har valgt å lukke øyne og holde seg for øra når samtlige har sagt at vedtaket høyst sannsynlig er ulovlig. Og dette har han gjort for å bevare et allerede skjørt samarbeid hvor det er tydelig at Frp får kjøre på.

Nå er vi her, alle taler, leserinnlegg, reaksjoner, avisoppslag, demonstrasjoner og fakkeltog har nok en gang vist seg å være rett. Nå kan vi feire at denne forskjellsbehandlingen er ulovlig, men den har fremdeles et dystert bakteppe.

For posisjonen med ordføreren i spissen har bygd opp en splittelse i kommunen vår. De har skapt et oss og dem, og sagt at noen mennesker er viktigere enn andre.

Frem til nå har ordføreren vært mest opptatt av omdømmet til Drammen. Nå håper jeg han vender blikket innover og ser hvilke konsekvenser denne fadesen har fått.

For han har ansvaret. Ansvaret for at noen nå ikke føler seg velkommne i Drammen. At vedtaket er ulovlig endrer ikke på det, og tar ikke ordføreren det ansvaret nå, så vil dette kunne sette evige sår i Drammen.

I Arbeiderpartiet er vi opptatt av at vi skal ha et felleskap som stiller opp for våre innbyggere og bidrar til god integrering i kommunen. En god integrering får vi når mennesker føler seg velkommene, blir inkludert i fellesskolen og kan bidra med sine ferdigheter.

Det er der fokuset vårt skal ligge, ikke på hvem som får komme til kommunen.

Nå er det avgjort, vedtaket er ulovlig og er direkte forskjellsbehandling. Nå må ordføreren kjenne sin besøkelsestid og ta det ansvaret en ordfører skal gjøre, og ikke la Frp fortsette å ha «hjemme alene-fest».