(Nettavisen): En ny covid-studie avdekker bekymringsverdige langtidsvirkninger på hukommelse og kognitive evner.
Studien ble utført av forskere ved Imperial College London og ble publisert i det anerkjente medisinske tidsskriftet New England Journal of Medicine i forrige uke.
«I denne store samfunnsbaserte studien fant vi ut at covid-19 var assosiert med langsiktig, objektivt målbare kognitive mangler,» lyder studien.
Studien avdekker en liten kognitiv tilbakegang som var identifiserbar ett år etter infeksjon, selv blant dem med kortvarig sykdomsforløp, skriver Imperial College London i en pressemelding.
– Ganske overrasket
Ifølge studien har personer med gjennomgått og kortvarig
Pasienter med langtidseffekter på tolv uker eller mer, også kalt senfølger etter covid eller «long covid», opplevde en kognitiv tilbakegang tilsvarende seks IQ-poeng, ifølge studien.
Alvorlig syke covid-pasienter som ble innlagt på intensivavdelingen, hadde en kognitiv tilbakegang på tilsvarende ni IQ-poeng.
Basert på tidligere forskning hadde forskerne ventet en viss kognitiv tilbakegang hos alvorlig rammede covid-pasienter.
– Men vi var ganske overrasket over å se at det overhode var noen forskjell mellom folk med kort symptomvarighet og gruppen som ikke har hatt covid, sier professor Adam Hampshire i en uttalelse til The Washington Post.
Hampshire er studiens hovedforfatter og professor i nevrovitenskap ved Imperial College London.
Tesla-sjefen får flengende kritikk etter Nato-utspill
Påvist i flere studier
Assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad sier at koblingen mellom alvorlig sykdomsforløp og kognitive plager er også påvist i andre studier.
– Denne studien finner flest selvrapporterte kognitive plager hos personer som har vært innlagt i sykehus, spesielt på intensivavdeling, eller som har hatt covid-19-symptomer av mer enn 12 ukers varighet. Særlig hukommelsen og evnen til å argumentere og planlegge synes å være påvirket, sier Nakstad til Nettavisen.
– En slik sammenheng mellom alvorlig sykdomsforløp og senfølger i form av kognitive plager er også sett i andre studier, blant annet i Norge, sier Nakstad.
Mensa: – Merkbart for noen
Dag William Haugeto Stang er nestleder i Mensa Norge. Han sier at en tilbakegang på ni eller seks IQ-poeng vil være merkbart for den gjennomsnittlige nordmannen.
– Det er vanskelig å se eksakt hva svikten relatert til poeng betyr i praksis, men vi kan regne med at den for noen kan være betydelig, men for mange ikke vil utgjøre noen praktisk forskjell, sier Stang til Nettavisen.
Han påpeker at utgangspunktet er vesentlig.
– Folk flest ligger et sted mellom 85 og 115 IQ-poeng. De mestrer det aller meste veldig bra, alt fra relasjoner og jobben til barna sine. Er man hardt rammet, vil det utgjøre en merkbar kognitiv svekkelse, sier Stang.
– Hvis du ligger på gjennomsnittet som er 100 IQ-poeng og går tilbake ni poeng, går du ned til 91 poeng. Det er veldig merkbart. Da går du fra å kunne løse ganske greie problemstillinger i hverdagen til å streve med å løse gjennomsnittlig krevende oppgaver, sier han.
– Leter etter ord
– Hvis du ligger på 100 IQ-poeng og mister seks poeng, er det også dramatisk. Da vil man bruke lengre tid til å løse oppgaver, man merker at det ikke lenger går så raskt oppi hodet og man leter etter ord man ikke lette etter før, sier Stang.
– Men la oss si at du har 130 IQ-poeng og mister tre poeng. Da er det ikke sikkert at du merker noen forskjell. Det blir kanskje som om man ikke har fått i seg kaffekoppen, sier han.
Les også: Mensa-medlem gjetter på IQ-en til Donald Trump
Stang sier at jo lenger nede en befinner seg på IQ-skalaen, desto større vil den kognitive svekkelsen være.
– Hvis du har 90 i IQ, er du litt under snittet. Med 90 poeng fungerer du helt greit i Norge. Hvis du da er rammet av alvorlig covid-sykdom, så vil du ifølge denne studien gå ned på 81 poeng. Da mister du ti prosent av din kognitive evne. Hvis jeg skulle ha mistet ti prosent av mine kognitive evner, måtte jeg ha gått tilbake 14–15 IQ-poeng, sier han.
Stang kan forsikre om at Mensa ikke har merket noe tilbakegang i antall medlemmer, og påpeker at det tvert imot har vært en stor økning i tilstrømningen siden pandemien.
Espen Barth Eide mener Sergej Lavrov lever på en egen planet
Nakstad: – En godt gjennomført studie
Forskerne bak studien fikk deltakerne til å løse internettbaserte oppgaver for å måle kognitive evner. Mer enn 140.000 personer fullførte minst én av oppgavene, mens 113.000 fullførte alle de åtte oppgavene.
Deltakerne ble hentet fra en større kohort på tre millioner voksne i en omfattende, engelsk covid-studie fra 1. mai 2020 til 21. mars 2022.
Nakstad sier at studien er godt gjennomført.
– Den har sin største styrke i at mange personer er spurt og sin største svakhet i at den er basert på selvrapportering og ikke kliniske undersøkelser eller tester, sier han.
Forskerne påpeker selv at studien har flere begrensninger. Blant annet hadde ikke forskerne tilgang på informasjon om deltakernes kognitive evner før de ble syke med covid-19.
Deres kognitive testresultater ble derfor sammenlignet med testresultatene til deltakerne som ikke har hatt covid, fremfor å måle en faktisk kognitiv endring hos hvert enkelt individ.
Regjeringen fraråder handel med israelske bosetninger
– Selv om studien ikke viser en statistisk sikker årsakssammenheng mellom virusinfeksjonen og de enkelte plagene, føyer den seg inn i rekken av studier som finner en opphopning av kognitive plager hos personer som har hatt særlig langvarig eller alvorlig covid-19-infeksjon, sier Nakstad.
Den kognitive tilbakegangen var ifølge studien større blant dem som ble smittet tidlig i pandemien.
– Studien trekker i retning av at de første virusvariantene (Wuhan- og deltavariantene) oftere ga senfølger enn virusvarianter som dukket opp i 2021. Dette er imidlertid vanskelig å vurdere betydningen av, siden langt flere har vært smittet av senere virusvarianter, særlig de ulike omikronvariantene som har sirkulert i 2022 og 2023, sier Nakstad.
Studien påviste også et lite kognitivt fortrinn blant pasienter som hadde allerede fått to eller flere doser med koronavaksine.
Internal server error
– Vaksinasjon og virusvariant
Det finnes ingen vitenskapelig enighet om en endelig definisjon for senfølger av covid, også kalt long covid. Forskerne bak studien tok derfor utgangspunkt i symptomvarighet.
Resultatene til dem som ikke har hatt covid, ble sammenlignet med dem som ble friske innen fire uker, dem som ble friske etter fire til tolv uker og dem som fortsatt var plaget med covid-symptomer etter tolv uker.
– De potensielle langtidsvirkningene av covid-19 for kognitiv funksjon har vært en bekymring for allmennheten, helsepersonell og beslutningstakere, men inntil nå har det vært vanskelig å objektivt måle dem i en stor befolkningsandel, sier professor Hampshire i en presseuttalelse.
– Ved å bruke internettbaserte plattformer til å måle flere aspekter ved kognisjon og hukommelse i stor skala, var vi i stand til å oppdage en liten, men målbar tilbakegang i kognitiv oppgaveutførelse, sier han.
– Vi fant også ut at folk var trolig rammet på forskjellige måter, avhengig av faktorer som sykdomsvarighet, virusvariant og sykehusinnleggelse, sier professoren.
Forskerne understreker at den kognitive tilbakegangen hos pasienter med vedvarende symptomer, ikke nødvendigvis er permanent.
Hampshire sier det har vært tilfeller av forbedring for dem som har tilbakelagte senfølger etter covid.
– Det gir oss et lite håp om at de som for øyeblikket sliter med senfølger etter covid, kan oppleve en kognitiv fremgang når symptomene omsider blir borte, sier Hampshire til The Washington Post.
Norsk studie: Mange har svekket hukommelse etter covid-19
Norsk studie
I forrige uke ble en norsk covid-studie publisert i New England Journal of Medicine. Ifølge den norske studien har mange fått dårligere hukommelse etter gjennomgått covid-infeksjon. Enkelte sliter med dårlig hukommelse tre år etter infeksjonen.
Totalt 112.000 nordmenn deltok i studien. De norske forskerne sammenlignet hukommelsen før og etter gjennomgått covid-infeksjon.