Utsolgt. Smak på ordet.

Det oppstår når en vare er begrenset, ofte til irritasjon for dem som ønsker seg noe de ikke får tak på. Egg, for eksempel. Men denne kommentaren skal ikke handle om en forbigående påskekrise. Noen ganger er ‘utsolgt’ nemlig et meget vakkert ord, og symbol på suksess.

Denne kommentaren skal handle om suksess verdt å klappe for – på vegne av alle som er glade i Drammen.

Det er noe helt nytt som har truffet byen. En blanding av pizza og brunost, med litt kometdryss på toppen, pakket inn i gamle sykkelslanger.

Dette er blant ingrediensene vi nå fyller livene våre med. Drammenserne har nemlig blitt storforbrukere av de mange nye kulturtilbudene. Nesten over natta, i takt med et økende tilbud. La oss være litt konkrete:

Nylig var det utsolgt i Drammens Teater, tre dager på rad under deres nye musikkfestival «Parketten», med Sivert Høyem, Maria Mena og Emilie Nicolas. En kanonsuksess og en prisverdig bruk av vårt ærverdige teater.

Men teateret er ikke alene om å være utsolgt, dag etter dag.

Forrige lørdag var det smekkfullt på Union Scene hvor Strømsgodset hadde kickoff og C-laget spilte sin avskjedskonsert. Rett over gata hadde Drammen kulturhus to ulike arrangementer etter hverandre – begge med fullt hus.

På Strømsø torg hadde den nye konsertkjelleren Kometen besøk av det amerikanske hardcore-bandet Terror. Konserten har lenge vært utsolgt. På en søndag. Over elva var det samme dag utsolgt i Bragernes kirke (hvor en norsk artist møtte med noe så unorsk og umusikalsk som fotoforbud.)

De siste er eksempler fra en enkelt helg i Drammen. Noe har skjedd, for dette skjer oftere og oftere. Drammen er blitt en helt ny og ekte kulturby, hvor vi vasser i gode og varierte tilbud hele uka. Folk elsker det, fyller lokalene, enten tilbudet er smalt eller bredt. Enten det er bingo, pønk, bokbad, pøbbkor, quiz, DT-debatt, poesiklubb eller Broiler.

Om vi skrur tida ganske kort tilbake, klaget artister, publikum og arrangører over manglende oppmøte fra drammenserne. En av dem var Unni Wilhelmsen som mente det ikke var noen vits å legge sine turneer innom Drammen, fordi drammenserne liker seg best hjemme.

En annen unnskyldning har vært at det er så kort vei til Oslo, med bedre og mer fristende tilbud. Nå er alt plutselig helt forandret.

Ni(!) nye scener i Drammen

  • Drammen kulturhus, Grønland (åpnet i mai)
  • Kometen pizzabar og scene, Strømsø torg (åpnet i november)
  • Gateway/Media City bygger stort på Tangenkaia (kommer)
  • Brunosten (Quality Hotel River Station) satser på scene
  • Godsen i Nybyen kjører konserter
  • Haandverkeren, Bragernes, huser nå Musikkens venner
  • Åspaviljongen er tilbake – også med kultur
  • Harmonien på Bragernes er tilbake (kommer)
  • «Klang» bak Bragernes kirke (utredes)

Scenene i Drammen er altså bedre besøkt, har større utvalg, er oftere utsolgt – og de trekker publikum fra andre steder på Østlandet. Til og med fra utlandet, sies det. (Ja, det har skjedd.)

Fortsatt kan Oslo lokke med verdensstjerner, men i større grad enn før velger folk å bli i Drammen, fordi tilbudet her er så bra. Akkurat det siste er en påstand fra undertegnede uten vitenskapelige studier, men det er det etterlatte inntrykk etter å ha trålet byens konsertarenaer.

Hvorfor er det plutselig så annerledes? Hva har skjedd? Kortversjonen er seriøse og dedikerte aktører som utfyller hverandre i tilbud og bredde – og som samarbeider med hverandre og med de etablerte institusjonene. Men det blir litt mer spennende om vi ser litt nærmere på hvem de faktisk er og hva de sier:

Drammen kulturhus på Grønland har tatt byen med storm. Med erfaring og kreativ booking har ildsjelene på kort tid blitt en favoritt for mange, i intime og sjarmerende lokaler. Det er under et år siden huset hadde sine første events, men har nå flere arrangementer enn det finnes dager i uka. Smarte grep og tydelig profil gjør at kulturhuset på kort tid har fått svært mange lojale brukere.

Derfor er det også ofte fullt hus, enten det er gratis eller selges billetter. Kulturhuset ekspanderer nå i det stille, i huset som opprinnelig ble brukt til å reparere sykkelslanger.

Kometen på Strømsø torg er konsertkjeller, takterrasse, pub og pizzeria. Bookingene skiller seg fra kulturhuset og andre i byen, profilen og estetikken er en annen. Kjelleren er klubbkjeller, slike du finner i de kuleste bydelene i Berlin og New York. Her kan det spilles og svettes – og om nødvendig spyles etterpå.

På drammenskulturkartet er Kometen og Drammen kulturhus en slags bror og søster. Men vi må også nevne gamlemor og far: Union scene og Drammens Teater (Drammen scener), som booker tydeligere og bedre, oftere med fulle hus enn på en god stund.

Alle får stadig spørsmål om konkurransen er uheldig, om de slår hverandre i hjel i kamp om de samme folka?

«Vi har sårt trengt Kometen og Kulturhuset. Nå er det en vanvittig fin «vibe» i byen med tanke på positivitet og samarbeid. Det er en helt annen stemning og et helt annet klima. Vi heier på hverandre og vi vil hverandre vel», sa daglig leder Louise Prestgard til Drammens Tidende rett før jul.

Det er en oppfatning som deles på tvers av kulturarrangørene, samarbeid gjør byen og tilbudet bedre. Det er som Marit Stokkenes ved Drammen kulturhus sier:

«Vi er ikke så mange som jobber med kultur i Drammen, vi kjenner hverandre, har en god tone og vi er venner. Vi ser muligheter til å skape ting sammen.»

Det er flere ting disse aktørene har til felles. Vi kunne nevnt at mange av dem er innflyttere med lang fartstid i byen, og de fleste har bakgrunn fra good old days på Union.

Også er det noe annet – og større for byen – som ligger i dette kulturfellesskapet. De har ikke sugerør inn i statskassa, de driver kommersiell virksomhet, kulturnæringer som handler om å tjene egne penger på kultur. Det ser lovende ut. Ikke bare for dem selv, men for ganske mange andre næringer i Drammen, som følge av at publikum strømmer til.

Ta for eksempel Brunosten, hotellet River Station, som har begynt å satse på show og andre kulturarrangementer. Januar pleide å være en stille måned i Drammen. Men i år kjørte hotellet utsolgt show med Espen Lind. Det førte til at så mange ville spise middag ute denne torsdagen i januar at det ikke var mulig å få bord, verken på hotellet eller ved restaurantene på Strømsø. Alle var fulle.

Ringvirkningene er altså enorme når noe skjer i byen. Alle tjener på det.

Som Prestgard sier til Drammens Tidende:

«Vi må holde på folka som bor her, og det gjør vi ved å legge til rette for kultur og ved å skape god stemning og opplevelser i hele byen. Får vi ikke det, flytter folk andre steder.»

Dette gjør byen attraktiv for oss som bor her – og alle de kresne, utdannede, unge voksne, framtidige skattebetalerne vi ønsker å tiltrekke oss.

Et hett og attraktivt kulturtilbud endrer også hvordan Drammens Tidende jobber. De nye stedene har vi fulgt tett, lenge før de åpnet dørene. Det er fordi vi vet hvor viktig kulturnæringene er for byutviklingen. Lykkes de, lykkes vi bedre som by. Derfor kan du lese mer om kultur i avisa enn på svært mange år. (I denne kommentaren er det blå lenker til mange av eksemplene på nettopp det, men det var ikke plass til de svært mange sakene.)

Drammen ble kåret til årets kulturkommune i 2019, til protester. Enkelte mente byen ikke fortjente merkelappen. I 2024 kan vi trygt si at Drammen er kulturby – og fylkets kulturhovedstad.

Heia Drammen!