I et debattinnlegg i Drammens Tidende gir ordførerne i Lier og Asker kommuner uttrykk for frustrasjon over det de opplever som en utsettelse av E134 Dagslett–E18 i ny Nasjonal transportplan (NTP). Jeg mener bildet er et annet. Med ny NTP er prosjektet nå sikret å bli gjennomført innenfor planen.

Symbolske oppstartmidler i forrige NTP ga ingen sikkerhet for prosjektets framdrift. Med ny NTP har vi lagt fram en ansvarlig og realistisk plan. Ved å innføre en 12-års portefølje, sikrer regjeringen at blant annet E134 Dagslett–E18 både er prioritert og at gjennomføringen er økonomisk bærekraftig.

Les også

Nå er det endelig E134 sin tur: – Det er en gledens dag

Jeg vil samtidig poengtere at denne regjeringen prioriterer å styrke E134, og nylig la fram en proposisjon for Stortinget om utbygging og finansiering av E134 Oslofjordforbindelsen - Byggetrinn to. Vi er allerede i gang med å forbedre denne veien – dette er «neste strekket». Det forplikter.

I forrige NTP foreslo regjeringen Solberg oppstart av svært mange prosjekter mot slutten av første seksårsperiode, men det ville vært umulig å starte opp alle disse prosjektene samtidig. Planen var rett og slett urealistisk. I vårt forslag til NTP ligger det 29 prosjekter i porteføljen til Statens vegvesen – og alle er fullfinansiert.

Les også

Ingen ny Holmenbru på mange år: – Kjøper ikke kake før spaden er i jorden

Prosjektet E134 Dagslett–E18 er et av disse, og er en del av NTP. Strekningen er viktig, spesielt med hensyn til sammenkoblingen med et nytt tunnelløp under Oslofjorden.

Statens vegvesens årlige anbefaling av rekkefølge på prosjektene baseres på blant annet samfunnsøkonomisk lønnsomhet og betydning for samfunnssikkerheten. Denne prosessen sikrer at beslutninger tas på et godt grunnlag. Jeg minner om at lokale myndigheter fikk være sterkt medvirkende i valget av prosjektalternativ.

Dette er alle prosjektene i Buskerud

Følgende prosjekter i Buskerud ligger inne i Nasjonal Transportplan 2025-2036:

Vei:

Rv. 7 Ørgenvika–Kittilsvik i Hallingdal: Veien er svingete og ligger tett på både Krøderen og Bergensbanen i et sidebratt terreng. Målet er å utvide veien videre fra Ørgenvika, og å bedre trafikksikkerheten og fremkommeligheten på strekningen. Det er vedtatt reguleringsplan for strekningen. Sum investeringer, 2,0 mrd. kr. Prosjektet kan være aktuelt for oppstart i første seksårsperiode.

Rv. 291 Holmenbrua: Brua mellom Holmen og Bragernes i Drammen kommune har høye vedlikeholdskostnader og er nedklassifisert til lavere belastning på grunn av høy alder og dårlig tilstand. Det er behov for å redusere kostnadene til vedlikehold, øke tilgjengeligheten for næringstransporten mellom E18 og Drammen havn, økt trafikksikkerheten og bedre reiseopplevelsen for gående og syklende. Det foreligger vedtatt reguleringsplan på strekningen. Sum investeringer, 1,3 mrd. kr.

E16 Nymoen–Eggemoen: Dagens vei har varierende standard og lav hastighet. Eggemobakken er svært bratt og gir utfordringer særlig på vinterstid. Strekningen er en videreføring av E16 Eggemoen–Olum som åpnet i 2022. Prosjektet vil gi kortere reisetid, avlaste Hønefoss og inngå i Ring 4 nord for Oslo. Det foreligger vedtatt kommunedelplan for strekningen. Sum investeringer, 2,1 mrd. kr.

E134 Dagslett–E18, Viker: Strekningen er en viktig del av en nasjonal korridor mellom E6 i Akershus og Haugesund, og en viktig regional vei for å avlaste veisystemet i Oslo. Strekningen tilfredsstiller ikke gjeldende krav til riksvei når det gjelder veibredde, kurvatur, avkjørsler, kryssløsninger eller fartsgrense. Lokal- og gjennomgangstrafikk skaper miljø- og trafikksikkerhetsproblemer for dem som bor langs strekningen. Det er behov for å binde sammen hovedveisystemet fra Dagslett til E18 med god trafikksikkerhet og kapasitet som ivaretar god trafikkavvikling og forutsigbar fremkommelighet. Det foregår reguleringsplanlegging på strekningen. Sum investeringer, 6,0 mrd. kr.

E134 Saggrenda–Elgsjø: E134 mellom Saggrenda i Kongsberg og Elgsjø i Notodden kommune er en del av en viktig nasjonal hovedvei mellom øst og vest. Veien har dårlig kapasitet, er bratt og har krappe kurver og få forbikjøringsmuligheter. Strekningen over Meheia er en flaskehals, særlig for tungtransport vinterstid, og veien er ulykkesbelastet. Det er behov for å bedre fremkommeligheten og trafikksikkerheten og utvide bo- og arbeidsmarkedsregionen Kongsberg–Notodden. Strekningen har vedtatt reguleringsplan. Sum investeringer, 2,9 mrd. kr.

Nye Veier

E16 Skaret–Hønefoss: Strekningen har høy trafikk. Skiltet hastighet varierer mellom 50, 60, 70 og 80 km/t. Det er tidvis dårlig fremkommelighet, store forsinkelser og mye kø. Ulykkesbelastet. Aktuelt tiltak er, av hensyn til trafikkmengden, ny firefeltsvei. Kostnad 13,9 mrd. kr.

Utbedringsstrekninger

Rv. 52 Hemsedalsfjellet: Veien har en høy tungbilandel og er den foretrukne strekningen for tunge kjøretøy nord for Hardangervidda mellom øst og vest. Det prioriteres utbedringer på strekningen som øker fremkommeligheten og regulariteten, spesielt vinterstid.

Rv. 7 Hallingdal: Ørgenvika–Flå har et stort behov for utbedring av drenering, terreng langs veien, bæreevne og veidekke. Veien er stedvis bratt og svingete. Strekningen skal utbedres til en høyere standard med bedre fremkommelighet og økt trafikksikkerhet. Det er aktuelt å se dette i sammenheng med prosjektet Ørgenvika–Kittilsvik som ligger i planporteføljen. Det kan være aktuelt med vei i ny trasé på enkelte delstrekninger. På strekningen Svenkerud–Bu vil det bli gjort punktvise utbedringer kombinert med vedlikehold.

Fylkesvei

Som en del av strategien å ta vare på det vi har prioriterer regjeringen mer penger til opprusting av fylkesveinettet. De økonomiske rammene til fylkesvei i Nasjonal transportplan 2025-2036 er 30,6 mrd. kr i første seksårsperiode og 34,4 mrd. kr i andre seksårsperiode. Regjeringens prioritering innebærer totalt 15,7 mrd. kr mer til fylkesvei over tolvårsperioden sammenlignet med flat videreføring av 2024-budsjettet. Dette er i tråd med Hurdalsplattformen og punktet om å utarbeide en helhetlig og forpliktende plan for å redusere vedlikeholdsetterslepet på fylkesveier i samarbeid med fylkeskommunene.

I tillegg legger regjeringen opp til å avvikle den øremerkede tilskuddsordningen til fylkesveier på SDs budsjett og overføre disse midlene til KDDs budsjett. Dette gir fylkeskommunene større grad av frihet og reduserer byråkratiet knyttet til øremerkede midler. Regjeringen legger opp til å videreføre tilskuddsordningen til utbedring på fylkesveier for tømmertransport, med sikte på å doble midlene i perioden. Regjeringen legger også opp til en økt satsing på ras- og skredsikring på fylkesvei.

Totalt for fylkesvei legges det opp til at Buskerud skal få til sammen 1,2 mrd. kr i første seksårsperiode, i tillegg til det ordinære rammetilskuddet. I første seksårsperiode innebærer det en økning på nærmere 300 mill. kr sammenlignet med flat videreføring av 2024-budsjettet.

Ingen av de foreslåtte fylkesveiene omklassifiseres til riksvei. Regjeringen legger opp til en ny øremerket ordning for tilskudd til fylkeskommunene for opprusting av kritiske bruer for militær mobilitet. For hele landet prioriteres det totalt 600 mill. kr til dette i planperioden. Det nye øremerkede tilskuddet til Kritiske bruer for militær mobilitet på fylkesveinettet innebærer midler til 14 identifiserte bruer på fylkesveinettet i Buskerud, Innlandet, Trøndelag, Troms og Vestland.

Jernbane

Vestfoldbanen: Drammen–Kobbervikdalen. Prosjektet omfatter 9 km nytt dobbeltspor på strekningen og ombygging av Drammen stasjon. Sammen med Nykirke–Barkåker, vil dette gi sammenhengende dobbeltspor fra Drammen til Tønsberg. Det gjør det mulig med kjøretid på om lag én time mellom Oslo og Tønsberg og togavganger hvert kvarter. Dette omfatter også bygging av ny togparkering ved Kongsberg.

Anleggsstart i 2019, og Drammen–Kobbervikdalen skal etter planen stå ferdig i 2025. Togparkering Kongsberg er planlagt ferdigstilt i 2023.

I NTP 2025–2036 har regjeringen prioritert 4,6 mrd. kr i første seksårsperiode til tilbudsforbedringer Oslo–Tønsberg.

Økt kapasitet regiontog (KVU Regiontog)

Det er behov for å øke kapasiteten i regiontogene på Østlandet. Regjeringen har gjennomført en konseptvalgutredning som vurderer hvordan forskjellige typer togmateriell kan møte veksten i kapasitetsbehovet. Jernbaneverket anbefaler å innføre to-etasjes tog. Et to-etasjes tog tilbyr 40 pst. flere sitteplasser enn et en-etasjes tog. Innføring av slike regiontog på Østlandet øker transportkapasiteten på en kostnadseffektiv måte uten å måtte bygge dyr infrastruktur. I planperioden vil det jobbes med å følge opp utredningsarbeidet. Og i NTP 2025–2036 har regjeringen prioritert 0,8 mrd. kr i første seksårsperiode og 5,1 mrd. kr i andre seksårsperiode.

Vedlikehold og fornyelse

Regjeringens viktigste prioritering for jernbanen i planperioden er å ta vare på kundene som bruker toget, gjennom bedre og økt vedlikehold av infrastrukturen vi har. Regjeringen prioriterer totalt 40 mrd. kr til drift og vedlikehold og 52 mrd. kr til utbedringer i første seksårsperiode. Innsatsen på vedlikehold og fornyelse skal prioriteres tydeligere mot de strekningene og knutepunktene der trafikken er størst og konsekvensene av feil for nettet for øvrig er størst for reisende og godstransport. Satsingen vil komme jernbanen over hele landet til gode.

Bane NOR har anslått at innstillinger og forsinkelsestimer vil reduseres med opptil 30 pst. i slutten av planperioden, som følge av økt ressursinnsats og ny arbeidsmetodikk.

Mindre investeringstiltak

Regjeringen legger opp til om lag 2,2 mrd. kroner årlig til mindre investeringstiltak på jernbane, som vil bidra til sikrere transport og bedre utnyttelse av infrastrukturen. Blant aktuelle tiltak for prioritering er tiltak for rassikring, sanering av planoverganger, klimatilpasning og tømmertransport på jernbanen. Disse tiltakene har en bred geografisk spredning.

By/kollektivt

Belønningsavtale for Buskerudbyen: I planperioden vil regjeringen prioritere 88 mrd. kr til byvekstavtaler, belønningsavtaler og tilskuddsordning for klima- og miljøvennlig byutvikling og god fremkommelighet. Buskerudbyen har i dag belønningsavtale med staten. Det prioriteres midler til å videreføre denne avtalen inntil videre.

Utover i planperioden vil det være aktuelt å invitere Buskerudbyen til forhandlinger om byvekstavtale. Hensikten med byvekstavtalene er at klimagassutslipp, kø, luftforurensning og støy skal reduseres gjennom effektiv arealbruk og ved at veksten i persontransporten tas med kollektivtransport, sykling og gange – ofte omtalt som nullvekstmålet. Staten bidrar til å finansiere et bedre kollektivtilbud og sammenhengende nett for gående og syklende, som støttes opp av lokale virkemidler som restriktive tiltak mot biltrafikk og en effektiv arealbruk, samt drift av kollektivtrafikk og investeringer i infrastruktur.

Nyheter fra Drammens Tidende

Les også

Fjerner all tvil: – Drammen må utrede en bompakke

Les også

Faren reagerte på oppførselen – mann i 70-årene siktet for å ha befølt barn på Drammensbadet

Les også

Driver av utested konkurs: – Gjeld på 39 millioner